Barnslig i Dagbladet 28.11.2011
Barnslig, naivt og lite konstruktivt
Egentlig burde man overse en kronikk som den skrevet av Eivind Trædal i Dagbladet 28. november, men siden den mot alle odds kom på trykk må fenomenet den representerer kommenteres. I det hele tatt å ta utgangspunkt i en «bølle»-oppførsel på gata i Oslo, for deretter å trekke inn seriøse samfunnsdebattanter og drepe dem med ord, er en underlig og lite gjennomtenkt debattmetode.
Det undrer meg til stadighet at hverken Marie Simonsen, Marte Michelet, og mange med dem, inklusiv Eivind Trædal, ennå ikke har forstått forskjellen på rasisme og kulturkritikk. En rasist tåler ikke en annen hudfarge. Han tror på den hvite rases overlegenhet. Eller hvis rasisten er kineser tror han på den asiatiske rasens overlegenhet. En kulturkritiker er kritisk til elementer i andre kulturer. Det er stor forskjell. Rasisme, der man deler mennesker inn i hudfarge, er ikke akseptabelt. Kulturkritikk er nødvendig. Hvis vi ikke tillater kulturkritikk, uansett om man er enig eller uenig, står vi bom stille.
De fleste er enige i at å angripe unge jenter med hijab er en usivilisert handling. Like usivilisert som vi synes tvangsekteskap og omskjæring er. Eller like usivilisert som gjengkriminalitet og ran på åpen gate. Like usivilisert som overfallsvoldtekter. Like usivilisert som fordømmelsen av homofili. Like usivilisert som dødstruslene Adil får fra konservative muslimer fordi han spiller i Taxi. Like usivilisert som voldstruslene mot Amal Aden da hun kritiserte det manndsdominerte somaliske miljøet i Norge, og fortalte at hun er lesbisk.
Det er nemlig slik at skal man harselere med andre samfunnsdebattanter, må man være noe mer nyansert enn Trædal. Det er trist at unge jenter med hijab ikke kan gå i fred på gaten i Norge, men det er også forståelig at mange nordmenn og moderate muslimer ser på den «kluten» som et både religiøst, politisk og også undertrykkende symbol. Eller at mange reagerer når IslamNet krever at menn og kvinner står i forskjellige køer, at jentene må være tildekket og sitte adskilt fra menn. De fleste som reagerer mot dette er ikke rasister, men kulturkritikere. Og de fleste roper ikke etter jenter med hijab på gaten.
Hege Storhaug blir hundset og mobbet av både norsk presse og såkalt intellektuelle på venstresiden. På venstresiden er det blitt en regel at all kulturkritikk mot elementer i muslimske miljøer er islamofobi. Mange mennesker med muslimsk bakgrunn, som enten tar avstand fra religion eller som er «moderate» synes at venstresiden er håpløs i sin definisjon av både rasisme og islamofobi. Flere moderate muslimer har ytret at venstresiden har sviktet ofrene for patriarkalske og undertrykkende gruppepress fordi de definerer «undertrykkingen» som kultur. Da er det nemlig greit.
Det er en lite konstruktiv linje, der kulturkritikk plasseres i islamofobboksen. Kulturkritikerne defineres som «ikke-intellektuell», politisk ukorrekte og ikke-inkluderende. Når det gjelder for eksempel Hege Storhaug er det nå blitt slik at hverken de fleste journalister eller resten av venstresiden i det offentlige landskapet leser det hun skriver. Hun er forhåndsdømt.
MEN det Hege Storhaug alltid gjør, med klar tale, er å forsvare likestilling, jenters rettigheter og ytringsfrihet. Hun kjemper en daglig kamp mot omskjæring av jenter, mot tvangsekteskap, mot undertrykking. Og så blir hun feiltolket. Hvordan det til stadighet skjer er det kun ett svar på. Hverken pressen eller den intellektuelle venstresiden vil høre. De har bestemt seg. Derfor blir modige kulturkritikere som Hege Storhaug et mobbeoffer i det offentlige rom. Er det greit?
